Det er alltid litt nostalgisk å feire et nytt år, synes jeg. Å oppsummere året, hva var bra og hva var dårlig, men viktigst: hvordan det har påvirket meg og de rundt meg. Jeg har lært masse av 2024 som har endret livet mitt til det bedre, og her får du en kjapp oppsummering og et par gode tips som du forhåpentlig selv kan ha nytte av.
Og du! Jeg har laget en kalender med inspirerende tekster som gir deg et lite løft hver eneste måned. Last den ned gratis her, heng den opp eller bruk den digitalt – og bli minnet på at du er mer enn god nok, hele året!
Jeg orker ikke lese alt, jeg vil bare ha tipsene!
2024: nytt år, nye muligheter! ✨
2024 startet med pur optimisme. De siste årene har vært turbulente på mange måter, men nå hadde saker og ting roet seg ganske mye for oss. Nå så vi fram mot et lyst 2024.
Januar startet derimot med et oppbrudd. Sorgen som fulgte med kom til å påvirke meg gjennom størsteparten av året. Det er foreløpig litt for privat til å skrive om, men intensjonen er å være mer åpen om det etterhvert. Det handler om å leve utenfor den etablerte normen, men krever en lengre forklaring enn det er plass til i dette blogginnlegget, så pass på å melde deg på nyhetsbrevet om du er interessert i å få vite mer.
Det er i motbakke det går oppover 🤮
I alle fall – januar startet altså med sterk motbakke, året la til en kneik i en enda brattere vinkel da det dukket opp en kreftdiagnose i nær familie, og nok en kneik da det samme lot til å være tilfelle for en venn.
Mai kom med en begravelse, men også en stor glede – min kjære mann fikk endelig hjelp av en spesialist med sine Restless legs (RLS). For første gang siden han fikk RLS som sju-åring fikk han altså treffe en lege som visste mer om RLS enn ham selv og kunne veilede ham til bedre medisinering. Jeg blir helt dårlig av tanken på hvor uopplyst legene har vært og hvor lite hjelp han har fått. Og nei, det er ikke bare å spise mer magnesium.
Sliter du med Restless Legs? Kribling i ben (eller armer) som gjør at du liksom MÅ røre på dem? Det finnes en god del forskning på det nå enn før, og det finnes hjelp å få. Snakk med legen din og ikke gi deg før du har fått hjelp!
Ut av komfortsonen 😨
Så kom juni, og vi reiste på et event der jeg måtte forholde meg til en masse ukjente mennesker. Jeg har aldri vært den typen som bare kommer inn og tar rommet, og jeg har sjelden følt meg så ensom blant så mange. Jeg følte meg rett og slett helt utenfor. Det virket som om alle de andre kjente hverandre, men jeg kjente ingen. Sånn var det såklart ikke, men hele mitt liv har jeg kjent meg som en alien i veldig mange sammenhenger. Heldigvis medfører det å gå ut av komfortsonen ofte noe godt, bare vent et par avsnitt!
Familieforøkelse! Men hva gjør det MEG til? 🧓🏻
I juni fikk vi også besøk av datter og svigersønn som kunne fortelle at de var gravide! Jeg felte noen tårer av ren glede for dem, men så ramlet jeg ned på et mørkt sted etter at de dro. For hvis jeg nå skulle bli mormor betydde jo det at jeg var gammel. Mitt bilde av min egen mormor med forklekjole og ruller i det hvite håret stemte dårlig med min egen oppfatning av meg selv.
«Du kommer til å bli verdens kuleste mormor der du kommer på motorsykkelen din og med det lilla håret!», sa folk.
Ja, kanskje det. Men det var vanskelig å ta inn at den neste som skulle dø nå var meg. Eller sånn kjentes det i alle fall. Og jeg er IKKE klar for å dø! Det var merkelig å ha så ulike følelser på en gang – ren glede over at et nytt liv var på vei og ren sorg over at mitt liv var på vei mot slutten. For å være litt overdramatisk.
Tydeligvis er det ikke helt uvanlig at man kjenner det sånn, og nå har jeg nok forsonet meg med det. Jeg gleder meg i alle fall til å holde den lille bylten i armene når han kommer.
Nye vennskapsbånd 🧑🏻🤝🧑🏻
Juli kom med ferie og en herlig MC-tur til Norge. Det var fantastisk å cruise rundt på Tigerfryd og se gamle trakter.
Vi tok også den årlige turen til Stockholm Pride. Og der traff vi igjen noen av de vi møtte på eventet i juni, det der jeg følte meg så ensom. Merkelig nok kjentes det godt å se noe som nå opplevdes som et par «kjente» fjes, selv om jeg på ingen måte kunne si at jeg kjente dem. Hjernen er merkelig sånn.
Selv om jeg var ubekvem som f, våget jeg meg likevel på å snakke med disse «skumle» menneskene. Det viste seg at jeg delte en sterk felles interesse med en dem, og nå kan jeg konstatere at minst én av disse ukjente nå er en ny venn. Og det er jaggu ikke lett å få nye venner i voksen alder!
Det er altså verdt å ta seg ut av komfortsonen.
Det stemte altså…ADHD 😶🌫️
Oktober brakte med seg en bekreftelse på noe jeg (og mange i mine omgivelser) lenge har trodd: jeg har ADHD, uoppmerksom type. Det har vært en lang prosess som tok sju år fra jeg først forsøkte å få utredning, men som endelig munnet ut i utredning og diagnose i år. Det kjennes bra å endelig få bekreftet at det ikke er noe jeg har innbilt meg. Enda bedre er det å kunne sette ting i riktig sammenheng og forstå meg selv på et helt annet nivå.
Det har blitt lettere å være snill med meg selv, særlig i de tilfellene der jeg må kjempe hardere enn andre som ikke har noen diagnose. Her er den artikkelen jeg leste som fikk meg til å forstå at ADHD var noe helt annet enn det jeg trodde.
Hemmeligheten bak gode relasjoner 💑
I sorgprosessen jeg nevnte i starten fikk jeg uventet hjelp fra en bok som lærte meg om Tilknytningsteorien. Boken Hemligheten forandret mitt syn på meg selv og på stort sett alle andre rundt meg. Den lærte meg så mye om mine egne relasjoner og relasjonsmønstre at jeg nå – i slutten av året – står veldig mye tryggere i meg selv enn jeg noen gang har gjort.
Jeg prater om det til absolutt alle som orker å høre på, for det her er kunnskap og verktøy som gjør det enklere med alle typer av relasjoner: Forstå deg selv og forstå andre.
Varm av kjærlighet ❤️
Gjennom hele året har jeg også fått veldig mye kjærlighet og fellesskap. Spesielt med to av kollegene mine. Vennskapet har utviklet seg over tid, men skjøt ekstra fart i år. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker disse menneskene som gjør livet mitt så mye bedre.
Sjokket ble derfor stort da den ene først forsvant fra arbeidshverdagen i en omorganisering, og den andre fikk jobb langt herfra og skulle flytte. Jeg er alltid redd for at folk jeg er glad i skal forsvinne ut av livet mitt, og jeg forventet også at disse to nå kom til å gjøre det. Når ens felles største samlingspunkt – altså jobben – ikke lenger er noe man samles om blir det jo fort sånn. Det er helt forståelig, men ikke mindre trist for det.
Det er ikke så ofte jeg gråter, og absolutt ikke i offentlighet – men akkurat denne situasjonen fikk meg til å storgråte, både på jobben og på veien hjem uten å engang orke å bry meg om hva andre måtte mene. Det kjentes som om store deler av livet mitt bare smuldret opp.
Men det viste seg at disse to fantastiske menneskene tydeligvis VIL være en del av mitt liv, tross både ny jobb og flytt, og jeg er så ufattelig takknemlig for det. Dere vet hvem dere er. Takk. ❤️
Ting å ta med seg videre:
2024 har mildt sagt vært en berg-og-dalbane med høye topper og dype daler. Men nå når vi nærmer oss slutten kan jeg konstatere at det har kommet en god del bra lærdom ut av det også👇🏻:
- Husk at livet består av både sorg og glede. Det ene eksisterer ikke uten det andre. Og det er viktig å huske på at ingenting varer evig. Hold ut sorgen når den er der, den har en funksjon og vil blekne med tiden. Nyt gleden i fulle drag når den er der, for den gir styrke.
- Relasjoner er noe av det viktigste vi har. Uansett om det er partnere, ektefelle, venner eller kolleger. Ta vare på de som er viktige for deg og våg å vise både kjærlighet og sårbarhet.
- Vær ekte. Vær deg selv. Du er bra nok! Personene rundt deg elsker deg for det du er, ikke en fasade du forsøker å vise fram.
- Les Hemligheten eller en annen bok om tilknytningsteori. Lær deg om hvordan dine tilknytningsmønstre kan spenne bein for relasjoner du vil ha eller behøver. Det verste som kan skje er at du lærer noe om deg selv.
- Finn din vei i livet. Det er bare du som kan vite hvilken det er. Bruk magefølelsen og våg å prøve noe nytt.
Tusen takk for at du følger meg! Jeg håper at jeg kan bidra med litt pepp og inspirasjon. Du får gjerne dele nyhetsbrevet med andre så vi kan bli enda bedre til å dele inspirasjon, sorg og glede.
Hvordan har ditt år vært? Kjenner du igjen noen av de tingene jeg har kjempet med i år? Fortell gjerne, jeg elsker å høre fra folk som relaterer til det jeg skriver.
Godt nytt år!
/Verene
