Tanken om å skrive bok har fulgt meg i mange år, og nå kjennes det som tiden endelig er inne for å virkeliggjøre denne drømmen. Motivasjonen min er sammensatt:
- Et ønske om å bidra til andres liv
Ved å dele mine erfaringer, håper jeg at andre kan lære noe om egne utfordringer og muligheter, og forhåpentlig kunne bruke det i eget liv. - Forståelse om NPF og psykisk uhelse
Hvilke ringvirkninger kan andres vansker ha på et barns oppvekst og senere voksenliv? Eller var det ADHD hele tiden? - Et verktøy for selvinnsikt
For meg blir skriveprosessen en måte å se de lange linjene i livet mitt. Å se livet sitt gjennom riktig linse gir større forståelse og evne til å ta vare på seg selv. - En arv til datteren min
Jeg vil gi datteren min et innblikk i hodet mitt. Jeg håper det kan gi henne et fundament å bygge videre på, og en dypere forståelse av hvor både hun og jeg kommer fra.
Skal jeg være helt ærlig vet jeg ikke helt om det blir én bok med ekstra alt, eller om det blir flere bøker basert på røde tråder som dukker opp underveis. En sånn rød tråd kan for eksempel være ADHD. I skrivende stund jobber jeg med å tømme hodet for alle minner, alle tanker, alle refleksjoner som gir mening og kan skape en forståelse rundt historien.
Boken – eller bøkene – handler med andre ord både om å dele og om å lære – både for meg selv og for alle som måtte ha interesse av å lese.
Mellom død og liv – drømmen som endret livet.
Her er en kort smakebit som ble skrevet i 2013. Da jeg satte disse ordene ned på papiret (eller snarere i notatfunksjonen i iPhonen), innebar det et vendepunkt for meg. Fra og med da var hele min verden i endring til det bedre. Hva har jeg gjort for å komme dit jeg er i dag? Da må du nesten lese boken når den kommer. 😊
07. september 2013 kl 12.46:
«I dag våknet jeg til en fantastisk soloppgang. Solen filtrertes gjennom grønt bladverk og inn på soverommet og lagde livlige tegninger på veggen. Den skinte over åkrene og gjorde det modne kornet ekstra gyldent, og den blå himmelen ekstra blå, og inn i hjertet mitt som en stor kontrast til det jeg hadde drømt.
Jeg drømte at jeg skulle dø. Ikke akkurat om når, men at jeg skulle dø – snart. Og hvordan ville jeg bruke den siste tiden jeg hadde her på jorden?
De siste tre årene har døden vært veldig tilstede i livet mitt. Av og til i skyggene, av og til har han stått rett ved siden av meg. Han har tatt med seg en nær kollega, en onkel, to tanter, en fjern kollega, mammaen min, pappaen min, og nå i forrige uke en kollega til. Noen har han tatt plutselig, uten forvarsel, andre ganger har vi fått beskjed om at han er på vei. Felles for de aller fleste er at han tok dem med seg så altfor tidlig.
Uansett har han fått en plass i skyggene av livet mitt, og jeg er ikke sikker på at jeg liker det. Han sniker dumme tanker inn i hodet mitt som av og til ødelegger nattesøvnen. I nattens mulm og mørke kan en bitteliten bekymring bli stor, og redselen for å miste enda en av mine nærmeste kjennes som en kald hånd rundt hjertet. Min fantastiske datter, min elskede mann og familie, mine kjære, kjære venner som livet ville vært tomt uten. Tanken på å miste noen av dem er utenkelig, og allikevel vanskelig å holde på armlengdes avstand.
Men den kan ikke få overtaket, da har jeg tapt.
Morgener som denne, da jeg igjen har blitt gjort oppmerksom på min egen dødelighet får meg jo også til å sette pris på alle fine stunder. Som på sollyset som filtreres så vakkert gjennom løvverket. På mannen min som ligger ved siden av meg og sover dypt. Og jeg lurer på – om jeg virkelig bare hadde en måned igjen å leve, hva ville jeg gjort? Hva ville jeg gjort annerledes? Og hvorfor lever jeg som jeg gjør nå, om jeg egentlig ville gjort ting på en annen måte? Jeg vil ikke våkne en dag om tjue år og tenke de samme tankene og ikke ha våget å gjøre noe med dem. Livet er nå!
Jeg vil ikke dø før jeg har fått flytte hit til Sverige så jeg kan kjenne på roen det gir meg, og hjelpe meg å roe ned tempoet i hodet mitt! Jeg vil ikke dø før jeg har gjort ferdig noen av de utallige kreative prosessene som ligger på vent fordi det er jobb og annet som kommer i veien! Jeg vil fokusere på de tingene i livet som er viktige, som å bety noe for andre, elske, le, gjøre ting som gir meg energi, gi av meg selv, være meg selv, bruke meg selv, gå med hodet hevet.
Så selv om døden sniker rundt hjørnene i livet mitt, kanskje jeg kan bruke det til noe nyttig, som en påminnelse om at jeg selv må leve på en måte som er den rette for meg – før det er for sent. Så det litt forslitte ordtaket «Lev som om hver dag er den siste» får en smule mer innhold.
Så jeg skal bruke denne dagen, gjøre noe som gir meg noe, sette pris på alt jeg faktisk har, og jeg skal rydde litt. Kanskje gjør jeg noen endringer som får konsekvenser for resten av livet.»
Og det gjorde jeg.
Vil du vite mer? Send meg en mail eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.
When it comes to making a big change in your life you have to want it more than you fear it.
– Ukjent