Copics-tusjer og hvordan (ikke) bruke dem

For noen år siden kjøpte jeg mine første Copics-tusjer, inspirert av Jennifer McGuire, Kristina Werner og Sandy Allnock,

Copics er en alkoholbasert tusj, den kommer i flere utgaver og 358 farger. Fordelen med Copics er at man kan lage skygger og fargeoverganger som ser helt realistiske ut, fargene «blandes» på arket. Det finnes massevis med ulike teknikker, og jeg har brukt mange timer på ovennevnte YouTube-kanaler for å forsøke å lære meg hvordan man gjør.

Noe av utfordringen min i begynnelsen var: hvilke farger starter man med? Tusjene er nemlig ikke helt gratis, én tusj koster fra 50-90 kroner (eller mer). Dessuten kommer de i forskjellige utgaver, Sketch, Ciao, Classic og Wide – alle med ulik form og spisser. Samtlige tusjer kan fylles på og spissene kan byttes, så i prinsipp har du en tusj for livet når du først investerer i dem.

På en utenlandstur kom jeg tilfeldigvis innom en butikk som hadde Copics og jeg holdt på å gå helt i spinn! Som nevnt over var jeg usikker på hvilke farger jeg skulle starte med. Jeg funderte lenge og vel mens Sjefen (altså mannen min) satt på en café i nærheten. Jeg endte opp med å kjøpe to brunfarger, to rosafarger og en grå. Alle tusjene har ulike fargekoder, men dem skjønte jeg ikke så mye av, så jeg stolte på fargen på korken.

Feil #1: fargen på korken er den samme som på tusjen

Tusjene jeg kjøpte var E31 og E33 (E står for earth, altså brunfarger) og RV13 og RV21. (RV står for Red Violet, altså rødlilla).
Jeg trodde at fargen på korken var den samme som på tusjen. Visst, den gir jo absolutt en indikasjon, men skal du kjøpe Copics bør du sjekke hvilke farger som passer sammen! Det gjør du ved hjelp av fargekart, erfarne brukere eller selgeren i butikken. At fargene kan blandes er nemlig en av Copics aller største fordeler, men det krever altså at du kjøper «riktige» sammensetninger.

Først er det bokstavene, som forteller hvilken fargefamilie fargen tilhører (f.eks R=rød, B=Blå, V=fiolett osv.) I tillegg finnes det flere gråfargeserier, N for nøytral grå, W for varm grå, C for kald grå osv.

Det andre tallet står for saturation, altså hvor mettet fargen er, og det siste tallet står for intensiteten i fargen. Nå ble det mer forståelig, ikke sant…?

Feil #2 Copics er Copics – det er det samme hvilken type du kjøper

Samtlige av tusjene jeg hadde kjøpt hadde altså feil* spiss – jeg hadde nemlig kjøpt Copic Classic som har en tynn og hard spiss i den ene enden og en bred hard spiss (såkalt chisel) i den andre. Men dette var før jeg visste at det var forskjell, så jeg får nesten bare skrive det på «uvitenhetskontoen». Det jeg skulle kjøpt var Copic Sketch, som har en myk penselaktig spiss i den ene enden og chisel i den andre.

*) Det er såklart ikke FEIL spisser, men de var feil for meg, for mitt behov. Jeg ante ikke hva jeg skulle kjøpt, for meg var Copics Copics.

Feil #3: Det er smart å kjøpe et ferdig sett med Copics

Ny utenlandstur, denne gangen jobbtur til Bangkok. På et av kjøpesentrene der finnes det en butikk som har alt en illustratør skulle kunne ønske seg når det gjelder tusj og penner. Der stakk jeg innom og kjøpte et helt sett med tusjer – riktig type tusj for mitt behov, nemlig Sketch. Denne gangen hadde jeg gjort research på hvilket sett jeg skulle ha, og valgte et sett med farger satt sammen for manga-tegnere. Jeg tenkte at det måtte være smart, ettersom de jo har behov for at fargene kan brukes sammen og derfor burde inneholde farger som funker…nettopp… sammen.

Men neida, mangategnere har tydeligvis ikke helt det samme behovet som en skandinavisk kortmaker, som behøver litt dusere farger og muligheter til å skyggelegge. Mangategnere bruker visst sterke farger, lite skyggelegging og farger i toner som kanskje ikke er helt ideelle for nevnte skandinaviske kortmaker.

Som du skjønner er min historie med copics lang og humpete, men jeg fant tilslutt

løsningen:

Rett som det var så jeg at Bikuben på Strømmen arrangerte Copics-kurs i samarbeid med Copic Marker Norge. Kurset er et slags sertifiseringskurs og kalles ECCP , European Copic Colouring Program. Det består av fire deler, der man lærer alt fra skyggelegging til ulike teknikker for å utnytte tusjene.

Jeg meldte meg på, gikk alle fire delene og lærte MASSE:

  • Jeg forstår fargekoden på tusjene, såpass at jeg kan kjøpe riktige tusjer i alle fall
  • At det er dumt å kjøpe hele sett, kjøp heller fargekombinasjoner som passer ditt behov
  • Teknikker som gjør at jeg kan utnytte tusjene mine i mye større grad enn før – selv om jeg har en del «rare» farger
  • Hvordan man vedlikeholder tusjene (og det bør man når de er så pass dyre!)
  • Tips til fargeserier som passer sammen – vi i skandinavia bruker ofte duse fargekombinasjoner og ikke skarpe, mørke, mettede farger. (som finnes i for eksempel settet beregnet for manga-tegnere…)

    Jeg elsker mine Copics, uansett om jeg i ettertid mer og mer har forstått at jeg har store mangler i samlingen. Derfor har jeg hver jul og bursdag ønsket meg tusjer som funker med de jeg allerede har. Til slutt skal jeg kunne få utnyttet alle maksimalt. (Det er forøvrig et bra gavetips! Gavekjøperen velger hvor dyrt /hvor mange tusjer den skal kjøpe, og jeg får akkurat det jeg ønsker meg. Perfekt!)
    I tillegg har jeg krøpet til korset og kjøpt tre og tre tusjer med fargekombinasjoner som passer sammen. Det har gjort at jeg er mer bevisst hvilke farger jeg bruker mest og hvilke jeg bør komplettere med. Målet er ikke å ha alle de 358 fargene, men i alle fall så jeg dekker behovet for de fargene jeg bruker mest.

Så…

Snakk med erfarne tusjere og gjør grundig research før du kjøper dine egne tusj

Du behøver altså ikke gjenta alle mine feil på min vei til Copics-lyset.
Meld deg på et kurs, jeg lover at du kommer til å få mye ut av det! Du treffer folk som har masse erfaring, både med den tekniske delen av tusjene (vedlikehold osv), men også om ulike teknikker. For eksempel hvordan fargene skal blandes, hvordan du får smoothe overganger, hvordan du fargelegger lys og skygge, folder, ansikter, osv. Og det er noe eget ved å gå et kurs live, der instruktøren er tilstede og du kan spørre og grave, vise fram feilene du gjør og be om å få tips.
DET er vel investerte penger. 🙂