Stardate: menneskehetens år 2026, den tredje måneden.
Jeg sitter og scroller litt på Instagram. Plutselig dukker det opp en annonse. En annonse som jeg aldri har sett før, og som får meg til å stoppe opp og tenke:
«Oj. Nå er vi der, ja!» Tett fulgt av følelsen – eller nei – det er to følelser: spenning og ubehag. «Framtiden» ble plutselig «NÅ».
Her er annonsen:
For første gang i mitt liv har jeg fått reklame for en humanoid robot
En robot som er bygget for å kunne gjøre husarbeid, alt det kjedelige som MÅ gjøres.
Det kjentes som et paradigmeskifte. Jeg visste jo at den fantes, det fortalte Per Anders Östby i sin «framtidsspaning».
Men å faktisk få reklame for å kunne forhåndsbestille og kjøpe den blew my mind.
Tenk at jeg lever i en tid der jeg er blant de første som får reklame for noe futuristisk man bare har sett på film!
NEO er altså en humanoid robot som til forveksling ligner et menneske. Den er bygget for å dele samme miljø som oss, og klare trapper, åpne og lukke dører og bevege seg der vi er for å hjelpe oss. Den kan plukke opp ting, tømme oppvaskmaskinen, sette på en vaskemaskin og mye mer.
Som for eksempel å minne deg på at brillene du leter etter sitter på hodet.
Den har en myk tekstildrakt utenpå kroppen og to store kameraøyne som gjør den nesten….søt? Den ser i alle fall ganske ufarlig ut.
Så mange muligheter…
Først og fremst synes jeg det er veldig spennende, noe som gir mange muligheter framover.
Hadde jeg hatt en sånn hadde jeg:
• Hatt potteplanter som overlevde mer enn to uker
• Aldri behøvd å sette inn i eller tømme oppvaskmaskinen
• Aldri behøve å vaske og henge opp klær
• Ikke behøvd å støvsuge
• Ikke behøvd å føle meg ensom, men heller ikke føle at jeg måtte prate.
Og tenk hvordan den kan hjelpe eldre eller syke med ting de ikke klarer, noe som ganske sikkert kunne økt deres livskvalitet.
En følelse av å være selvstendig, kanskje? Å kunne bo hjemme lenger uten å være avhengig av hjemmehjelp.
Men.
…er det en snill eller slem robot?
Jeg har vokst opp med science fiction-filmer som 2001 A Space Odyssey, Star Wars, Star Trek og den superskumle norske science-ficionserien Blindpassasjer.
Og jeg elsker Sci-fi.
Jeg skulle for eksempel gjerne hatt en «snill» robot som R2-D2, C-3PO (Star Wars) eller Data (Star Trek), men jeg ville jo ikke stolt på HAL9000 (A Space Odyssey), en T-800 (Terminator) eller at en VIKI (I, Robot) ikke skulle vende seg mot menneskeligheten.
Popkulturens roboter kan kjennes litt lunefulle og gjøre oss skeptiske. Det er kanskje bra?
For hvordan kan vi vite at en NEO (artig kobling til The Matrix, forresten – en av mine absolutte favorittfilmer) aldri kommer til å vende seg mot menneskene den er hos? Hvordan kan vi vite at den ikke hackes av utenforstående og deler bilder, intime detaljer, eller skader oss?
Og – for å være litt pessimistisk – hvordan kan vi vite at vi ikke allerede er overvåkede?
Vi er mange som har en robotstøvsuger med stemmestyring og kamera. Hvem vet hva den plukker opp?
Støvsugeren vår Ludde står av og till der i hjørnet sitt og prater for seg selv: «Sorry, I didn’t hear that. Please repeat». Og det skjer faktisk etter at vi har skrudd av stemmestyringen nettopp av sikkerhetsgrunner.
Har du en Alexa eller Google Assistant? De vet vi jo at hører etter alt vi sier for å plukke det opp når vi uttaler en kommando de skal agere på. Og det er også en ubehagelig tanke, synes jeg.
Samma det – jeg har ikke noe å skjule?
«Pytt, jeg har ikke noe å skjule», tenker du kanskje.
Nei, det har du kanskje ikke. Men er du bekvem med at dataene dine kan brukes på måter du ikke hadde tenkt?
Målrettet reklame, forbedre AI-modeller eller det faktum at den kan se mønstre i livet ditt, hvilken seksuell legning du har eller hvilken politisk overbevisning du har – er det greit?
Dataene og kunnskapen ulike systemer har om oss er kanskje ikke så farlig i dag, men vet vi hvordan den kommer til å brukes framover?
- Kan forsikringen din endres og bli dyrere fordi det finnes informasjon om at du gjør ting som ikke er bra for helsa?
- Kan din seksuelle legning outes og få konsekvenser for familie og jobb?
- Og hvor lett er det for en hacker å koble seg på babycall-kameraet ditt eller dørklokke-kameraet? Det finnes mange eksempler der det har skjedd.
Personvernløpet er kanskje kjørt, men jeg vil likevel forsøke å ha et bevisst forhold til hvem som vet hva om meg.
Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi det handler om muligheten til å være uovervåket. Å kunne snakke fritt, uten å tenke på hvem som hører det.
Både Meta og ikke minst Google vet altfor mye om meg allerede. Bare tenk på alt man søker på av informasjon! Heldigvis finnes det alternativer, men da må man være litt bevisst på hva de ulike selskapene står for og hvordan de håndterer personvern.
Så – ville jeg hatt en NEO hjemme?
Jeg er fristet til å si ja, om jeg kunne være sikker på at dataene den lagrer er trygge hos meg og at den på ingen måte kunne skade meg eller mine.
Kanskje er det ikke annerledes enn å ha robotstøvsuger eller en Alexa.
Dessuten er det jo også et spørsmål om hvor mye den faktisk kan hjelpe til. Denne første versjonen har en ganske begrenset kapasitet, men om et par år kan man jo regne med at det har endret seg en god del.
Og så prisen da. Det er jo ikke noe hvermansen kommer til å kjøpe i første omgang, langt mindre en minstepensjonist.
Uansett er nok ikke spørsmålet om de kommer, snarere når – og hvordan vi vil leve med dem.
Men jeg vet ikke helt om jeg er klar for å møte på en NEO på vei til toalettet på natten. Enda.
PS! Alle tankestreker i denne teksten er skrevet av et menneske. 😊
PPS! Andre har også tanker om dette. En veldig interessant video om 1X NEO av Marques Brownlee finner du her.
