Grästorpsmara vår 2020

Til min store sorg kom jeg ikke med på Grästorpsmaran i fjor høst. Samtlige plasser (jeg tror de hadde ca 60 plasser) var borte på en time. Jeg pleier å lage mailen klar dagen før fristen, sitte klar ved PC’en på det tidspunktet påmeldingen åpner og med rakettfart fyre avgårde mailen så jeg er sikret plass. I fjor var intet unntak, bortsett fra at noe skjedde så jeg ikke fikk sendt avgårde mailen før en time senere – og da var det for sent.

Flere av mine scrappevenner kom heller ikke med, så jeg laget min egen lille mara her hjemme. I et nesten klart tilbygg til garasjen satt vi 8 personer en hel dag og koste oss samtidig som Grästorpsmaran gikk av stabelen noen kilometer unna. Det ble en veldig bra erstatning.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om i dag, jeg skulle egentlig bare avgi en kjapp rapport om vårens Grästorpsmara. Og DEN kom både Birgitta, Therese, Helen og resten av gjengen med på! På selveste skuddårsdagen gned vi søvnen ut av øynene og kom oss avgårde.

Sånn så bordet ut da jeg kom – som vanlig med navneskilt og en masse goodies og giveaways:

Noe av det mest inspirerende med maran (eller andre heldags scrappeeventer) er at man får utfordret seg selv litt, synes jeg. Man ser hva andre gjør, får nye idéer og lærer nye teknikker. Det pleier å være flere konkurranser i løpet av dagen der det inngår klare retningslinjer for hva som skal lages. Det kan være at man skal lage et kort med en spesiell teknikk, forhåndsbestemte farger, motiver eller tekster – eller noe helt annet.

Denne gangen var en av konkurransene at man skulle ta en papirpose (den du ser til høyre i bildet over) og lage en pose som passet til en fiskedam. Du vet, en sånn som man har i barnebursdager, der barna slenger fiskestanga over et teppe som er spent opp i en døråpning og får godtepose på kroken. Mitt bidrag ble dette (joda, fiskedam skrives sånn på svensk!):

Og til min vanvittig store overraskelse så VANT jeg den konkurransen! 😀 Det var mange som hadde pyntet posene sine med masse fint papir, bånd, klistremerker og annet kult stæsj, men det var altså min helt enkle lille pose som vant. Det var skikkelig moro.

Resten av dagen gikk som vanlig så fort at vi nesten ikke hang med. Det er utrolig – det starter 09.30 og er ferdig 20.00 på kvelden. Det er altså over 10 timer med scrapping, mat og kos – langt over en vanlig arbeidsdag. Likevel kjennes det som vi er der en drøy halvtime før vi må dra hjem. I mellomtiden ser det sånn ut på bordet (det blir fort slutt på den sirlige ordenen på bildet øverst):

I år var det butikken Pysseltagen som var med – det er beundringsverdig hvordan ulike butikker pakker ned sitt sortiment av massevis med papir, lim, stempler, stanser, stæsh og smådill og kommer til et lite sted som Grästorp. Bare for at alle deltakerne kan fråtse i alt man «villhøver» og bare MÅ ha. (ja, forhåpentligvis gavner det butikkene også såklart – det er jo ikke helt gratis for dem å komme heller).

Her ser du vårt lille hjørne av årets vårmara:

Når det er tid for å gå hjem er vi slitne (selv om vi ikke vil innrømme det), fulle av inspirasjon og inntrykk – og lengter til neste mara.

Tusen takk til Annette, Anna og Marie som arrangerer år etter år!

(Lokalavisen skrev om årets mara (dessverre bak betalingsmur))