Julen gjør meg alltid litt nostalgisk. Her er noen av mine juleminner, gode og mindre gode. Kanskje du har hatt det på samme måte? Uansett håper jeg at denne julen blir god, og at vi kanskje kan gjøre den litt bedre for de som synes den er vanskelig.
Jul. Min favoritthøytid. Lukten av ribbe og surkål, stemningsfulle julesanger og spenningen når man var liten og ristet på de harde pakkene med ens eget navn på: Kan det være Lego, tro…?
(Forøvrig får voksne altfor lite Lego, synes jeg.)
Familien var samlet. Mamma hadde laget ribbe, men jeg fikk en bit av kotelettkammen, ettersom jeg syntes det var for mye fett på ribba. Maten ble servert klokken fem. Sølvguttene sang julen inn når man tok den første biten av maten, og julefreden kunne senke seg. I alle fall en liten stund, til oppvasken skulle tas, kaffen skulle kokes og julekakene skulle plukkes fram. Det tok eeeevigheter for en forventningsfull liten kropp som hadde fullt fokus på julegavene.
Gleden var forresten stor da vi fikk oppvaskmaskin en gang på åttitallet, for da slapp man å vente i timevis på at det skulle ryddes og vaskes opp etter middagen. Nå kunne vi gå nesten direkte fra middag og til kaffe, kaker, og….presanger!
Det er sikkert en moped!
«Hvor er saksen?». En etter en ble julegavene delt ut. Ikke noe stress, alle fikk se hva alle fikk.
«Åh, AKKURAT det jeg ønska meg», lød det ganske ofte. For noen år siden ble det en greie at vi skulle gjette hva som var i julegaven før vi pakket den opp. Noen kom med en fleipete kommentar: «Det er sikkert moped!» til en presang som definitivt IKKE var en moped. Men kommentaren inngikk straks i familiens repertoar av interne vitser.
Mine favorittjuler var der vi var mange, hele familien samlet. En gang da jeg var liten var vi hos farmor og farfar med både onkel og tante og søskenbarna mine. Høytidelig middag rundt det store, tunge trebordet, det samme bordet jeg elsket å leke under. Det hadde flotte løveføtter, og ett bredt krysstag i mørkt treverk mellom dem med en stor trekule i midten. På julaften forsøkte jeg å sitte pent med «prinsesseoppførsel» som mamma kalte det, til middagen var over, i håp om at det skulle gå fortere til det var presangutdeling.
Den ene søskenbarnet mitt fikk et Legolokomotiv, og det andre en LP han stolt viste fram. Hva jeg selv fikk husker jeg ikke, men jeg husker følelsen av å være samlet, en stor familie i en trygg og god julefeiring. Snøen falt sikkert idyllisk utenfor vinduet også.
Jeg skulle sove i farmors seng på ett eller annet tidspunkt på kvelden. Etter at de voksne hadde gått ut av rommet, klatret jeg opp på toppen av farmor og farfars gamle, solide garderobeskap så jeg kunne titte ned på dem når de kom inn for å se om jeg hadde sovnet.😆
Julen flytter hjem
Så fikk jeg selv barn, og det var naturlig at vi hadde julefeiringen hos oss. Det var enklest når man behøvde å putte en utslitt smårolling til sengs.
Det første året jeg skulle lage julemiddagen selv satset jeg på skinkestek, ettersom det er min absolutte julefavoritt. Den har verken mye fett eller svor som må bli sprø. Men sausen skilte seg, og svett sto jeg på kjøkkenet mens gjestene ventet. Men det ble jul likevel, og vi var samlet, hele familien.
Ettersom årene gikk liknet julene mindre og mindre på min barndoms favorittjuler. Skilsmisse, langvarig sykdom og #Livet gjør sånt. Et år ringte mamma og sa at de ikke kom, for de orket ikke. Ettersom familien på den tiden hadde skrumpet grundig inn, opplevdes det som helt katastrofe at de ikke kom. Nå ble vi bare tre tilbords, og det var jo helt feil!
Jeg ble sint og syntes at de kunne skjerpe seg litt denne ene dagen i året, i alle fall. Tanken på at de to skulle sitte der hjemme alene på en julaften var heller ikke så god.
Jul feiret vi likevel, men det ble ikke det samme.
I ettertid er jeg ikke stolt av at jeg ble så sint, men jeg hadde ikke forutsetningene til å forstå hvorfor de gjorde som de gjorde. Jeg ville bare gi datteren min – og meg selv også skal jeg være ærlig – den samme gode juleopplevelsen jeg selv hadde hatt.
Den siste julen vi feiret med mine eks-svigerforeldre er fremdeles et godt minne. Vi var samlet alle sammen, hele den nærmeste familien. Året etter var ikke svigerforeldrene mer. Det kjennes ekstra godt i hjertet å ha fått med seg en siste god tradisjonell julefeiring sammen med dem som et siste minne.
Juletradisjonene utfordres
Lillesøster og jeg har gjennom alle åra der julen har blitt annerledes forsøkt å skape våre egne tradisjoner for å opprettholde litt av magien. Vår lille familie forsøker å holde sammen, men det er etter hvert flere familiers juletradisjoner som skal tas hensyn til, og det blir lett at man må kompromisse for at alle skal få det som de ønsker og behøver. Vegetarisk julemat for eksempel.
Men man må ha et åpent sinn, jul handler jo ikke bare om mat. Eller jo, det handler om mat også, men det er ikke det viktigste.
En juletradisjon som jeg virkelig setter pris på er den at vi ikke lar noen sitte hjemme alene på julaften om den ikke selv vil. Gjennom årene har vi hatt besøk av gamle tanter, ekser, venner og andre som av en eller annen grunn hadde en rar jul på grunn av Livet. På den måten utvider man familien også, og det blir tydelig hvor mye det betyr å ha et felleskap akkurat denne dagen. Både for gjestene og for meg.
For meg er vår norske juletradisjon fremdeles den som vekker de beste minnene. Vi feirer med verdens beste datter og verdens beste lillesøster og deres respektive. Tre nøtter til Askepott, Reisen til julestjernen, Snekker Andersen og Julenissen – og selvfølgelig Donald og vennene hans hører med. Lukten av julematen gjør at roen senker seg i sjelen, og vi spiser ribbe (jeg skjærer bort ribbefettet nå 😄) med riskrem til dessert. Og så tradisjonen tro – julegaveutdelingen, der en og en pakker opp, alle får se hva alle får.
Og noen roper garantert: «Det der er helt sikkert en moped!».
Jeg håper du får en riktig god jul, kanskje en fredelig jul, muligens en jul uten barn på toppen av et garderobeskap, eller at det faktisk kommer en innpakket moped. Whatever rocks your boat!
PS! Hva er det som gir deg den beste julefølelsen? En lukt? En matrett? Eller en person? Fortell gjerne!
God jul!
