Jeg har ramlet ned i ett kaninhull. Det begynte med at datteren min viste meg at man kunne støpe egne taster til mekaniske tastaturer, og…ja, så hendte det ting. Nå har jeg laget en hel gjeng med smykker, nøkkelringer, skåler og annet morsomt i epoxy.

Noe av det gøyale med å lage ting i epoxy er at det blir noe ordentlig, noe man kan bruke og ha nytte av. Og så at man kan lage noe helt unikt såklart – noe ingen andre har og som er laget med kjærlighet.

Å blande kjemikalier, farge, glitter, små figurer eller andre ting og så etter noen timer er det blitt en konkret ting, noe man kan holde i hånden og bruke, det er magisk.