Fargelegger utenfor strekene
...og har kreativitet og mot til å bryte normene
Skriving som terapi
Jeg har skrevet nesten hele livet. Jeg kunne lese da jeg var fem år, og kunne skrive innen jeg begynte på skolen som seksåring. Etterhvert lærte jeg å hate grammatikk, stil og diktanalyse, og til dags dato kan jeg ikke analysere hverken dikt eller setninger.
Men jeg likte å skrive dagbok, det var kravløst – ingen kunne vurdere eller sette karakter på det jeg skrev der. Det ble et sted å legge fra meg dagens opplevelser og huske dem. Allerede da, som 12-årig førstegangs dagbokskriver så jeg en verdi i å kunne se tilbake på angst, kjærlighet, sorger og gleder i livet.
Fra dagbok til bokidé
Mange ganger har jeg tenkt at det jeg har opplevd igjennom livet kanskje kan gi andre noe. Trøst, en følelse av at man ikke er alene, forståelse for seg selv eller andre. Tanken på å skrive bok har ligget der i mange år, og i 2024 begynte jeg å samle sammen alle tekstene mine og tømme hodet for minner, historier og ideer.
Skriving er en lang prosess, og krevende – samtidig som jeg opplever den som veldig terapeutisk. Det har vært både tøft rent følelsesmessig, men også veldig interessant. Det er lettere å se de lange linjene gjennom livet når man får dem komprimert. Det blir litt som å se seg selv utenfra, som i en film.
Å våge å bli lest
Det første utkastet til boken er gjennomlest av selveste Tekstdoktor Christine Calvert. Det var med angst og beven jeg ville at hun skulle lese det, for hun er jo tross alt Dronningen av tekst i Norge, og jeg antok at det var mye hun kunne sette fingeren på. Og ganske riktig – sånn var det.
Men det ble en enorm boost å få hennes tilbakemeldinger og samtidig en viktig innsikt i hvor langt det er igjen til et ferdig materiale.
Mange røde tråder
Skal jeg være helt ærlig vet jeg ikke helt om det blir én bok med ekstra alt, eller om det blir flere bøker basert på røde tråder.
Noen av de røde trådene er udiagnostisert ADHD, psykisk helse, eller normbrytende levesett. Alle temaene er veldig interessante hver for seg, men de er også vevet sammen i det som er mitt liv, og det er vanskelig å se på det ene uten det andre.
Selvutvikling i blogg og nyhetsbrev
Noe av det jeg synes er mest interessant er selvutviklingen som foregår hos oss alle. Hva man kan lære om seg selv, sine reaksjonsmønstre og følelser om man bare legger merke til dem.
Og ikke minst hvordan de – selv om det kan være ganske krevende – gjør det lettere å forstå seg selv. Å ha forståelse for seg selv gir mer av det som kalles self compassion – altså selvmedfølelse, hvilket i alle fall jeg har hatt veldig godt av. Å lære seg hva man trenger for å ha det bra fysisk og psykisk og ut i fra den kunnskapen skape seg et mer bærekraftig hverdag. Det er bra både for en selv og alle rundt en.
Temaet selvutvikling har også fått en god del plass i bloggen og nyhetsbbrevene mine. Kanskje særlig fordi jeg håper at de som leser den kan få noe ut av det og på den måten forbedre sine egne liv.
Nå kan du også se korte videoer med liknende innhold på Kompispraten på YouTube, der jeg deler tips, erfaringer, og livsmestringsteknikker somforhåpentlig kan hjelpe andre.
Vil du også ha Nyhetsbrev? Meld deg på på linken under, så ses vi der!